PIPERØKING

Når du skal begynne å røke bør du anskaffe følgende utstyr:

Pipe, tobakk, pipeverktøy (kjøp gjerne tredelt - spade, stang og stopper), piperensere og fyrstikker eller gasslighter. Etter hvert bør du også anskaffe en pipefreser til nedsliping av belegget (slaggskorpe) når den blir for tykk.  rensevæske til røkkanalen -ren sprit eller brennevin kan også brukes. 

Gode råd ved kjøp av pipe og tobakk

Ikke start med for stor pipe. Velge en briar pipe av god kvalitet. Det er  ikke nødvendig å gå over 500 kroner for å få en pipe som gir en god smaksopplevelse.
Bruk alltid pipetobakk høy kvalitet. Som innrøkningstobakk anbefaler vi en forholdsvis mild og ren tobakk, kanskje med litt sødme. F.eks. Sørensen Mixture eller Sørensen Gold. Når innrøkningen er ferdig etter 12-15 stopp/gjennomrøkninger kan man gå videre inn i pipetobakkens verden og oppleve mange spennende smaker. 

Pipen stappes

En ny pipe bør fylles helt opp. Dette for å unngå at treverket blir utsatt for sprekkdannelser og på den måten kan bli ødelagt. Stapp pipen løst i bunnen, hardere i midten og litt løst på toppen for lettere å få fyr på tobakken. Fersk, rå tobakk må stappes løsere enn tørr tobakk. Er det tungt å dra så er den stappet for hardt, og man kan tømme den og stappe den på nytt. Det er bedre å stappe for løst enn for hardt. Er pipe stappet for hardt, eller det ligger tobakk og sperrer røkkanalen, blir pipen fort surklete.

Pipen tennes

Tenning bør gjøres skikkelig slik at hele flaten tar fyr. Tobakken reiser seg gjerne . Bruk stopperen til å klemme den på plass. Ta noen kraftige drag mens du gjør dette.

Pipen røkes

Røk pipen langsomt for å oppleve tobakkens aroma og unngå sviing på tungen.
Som nybegynner vil du gjerne ha problemer med å holde gloen vedlike på et lavt temperaturnivå uten at den slukner. Det vil derfor være smart å konsentrere seg helt og fullt om piperøkningen de første gangene du stapper pipen. Slukner pipen før den er røkt ut, bør den tennes så raskt som mulig igjen. Eller man kan skrape ut den brente tobakken, samt det øverste laget av den ubrente, og så kan den godt ligge en stund. Dette for å unngå at asken ødelegger den urøkte tobakken, noe som vil føre til at pipen kan bli surklete og at røken får en sur og besk smak.
Bruk pipestapperen til å presse tobakken litt tettere når du merker at gloen er i ferd med å dø ut, samtidig med at du tar noen kraftige drag for å øke trekket.
Når man skal tenne opp en pipe som har sluknet, bør man helle ut asken på toppen og stappe den resterende tobakken litt sammen med pipestapperen. Det vil etter hvert bli en erfaringssak hvor tett man selv ønsker å stoppe pipen for å oppnå optimal nytelse av røkningen. Det anbefales at pipen røkes helt til bunn (særlig i begynnelsen).
Dette høres kanskje litt brutalt ut, men er helt nødvendig dersom man en gang for alle skal unngå å få sure piper! Det ikke minst på grunn av dette at man i begynnelsen bør holde seg til pipetobakker av høy kvalitet som er praktisk talt fri for kunstige smakstilsetninger og sauser som gjerne samler seg i bunnen av pipen under røkning, og gjør det til en mildt sagt bitter opplevelse å røke pipen tørr. 

NB! Hvis pipehodet begynner å bli varmt så legg øyelikkelig pipen fra deg å la den hvile til den blir kald. Det samme gjelder om man kjenner en brent tresmak.

Et lite tips m.h.t. tobakk: Det er ingen tragedie om tobakken blir tørr i embalasjen. Den smaker like godt og er faktisk lettere å røke og å holde fyr på enn fersk, nyåpnet tobakk. Men blir den for tørr så fungerer det gamle kjerringrådet om å legge en potetskive opp i tobakken for å fukte den opp eller dynk den med litt rom, cognac eller noe annet etter smak.

Surkler pipern så rens den skikkelig med piperenser. NB! ikke ta av munnstykket når pipen er varm.

Innhalering

Det er likke nødvendig å innhalere røken. Piperøkning er som med cigarrøking - smaken av god tobakk som er det den viktige opplevelsen. Som vi alle vet så er det i munnhulen at smaksløkene sitter.

Rensing og vedlikehold

Når pipen er røkt ut slik at den er helt tørr i pipehodet skal pipen tømmes.  Vend pipen opp ned og gi den noen lette bank i bunnen. Bruk pipeverktøy for å pirke ut tobakksrester. Derpå renses røkkanalen -pipehode og munnstykke med en god piperenser. Legg pipen bort og la den hvile til den er helt kald før neste gang du bruker den. Man bør ha flere piper, slik at pipen får en lang hvileperiode.
Etter noe bruk vil det dannes et belegg / slaggskorpe som blir tykkere og med tiden føre til en trang evt. tett røkkanal, og mindre indre diameter på hodet. Røkkanalen må da stake opp med et lite bor eller metallstang og gjerne renses med piperensere fuktet i rensevæske. Belegget i pipehodet bør slipes ned med en spesialfreser med litt mindre tverrsnitt enn pipehodets indre diameter. Skorpen skal ikke fjernes helt, da den virker som beskyttelse mot gjennombrenning. Blir skorpen for tykk, vil den kunne få pipehodet til å sprekke.

Skjønnhetspleie

De sandblåste pipene krever mindre vedlikehold enn de polerte. For at de polerte skal kunne beholde sin skjønnhet bør de fra tid til annen poleres med en spesiell pipevoks. Billigste alternativet er å stryke den varme pipen langs neseroten. Huden der er fet og vil gi pipene en fin blank glød. Det finnes også lignende midler for munnstykket.

Lykke til!