Piper

Piper har vi holdt på med i M Sørensen AS siden 1905. Enten du er ute etter en klassisk tobakkspipe, en maispipe eller vannpipe (shisha), har vi et stort utvalg fra forskjellige produsenter.

Sørensen-pipene er produsert i Frankrike av selskapet hvor bruken av  treverket briar har sin opprinnelse. Briar brukes i produksjon på ca. 95 % av alle piper i verden.

Våre Peterson-piper har et munnstykke som Peterson selv har utviklet og tobakkspipene kommer fra Irland. Det særegne munnstykke til Peterson er designet for at pipen blir hengende lett munnen, altså for økt funksjonalitet og komfort.

Historien til piperøyking

Piperøyking har en lang og rik historie som strekker seg tilbake til antikken. Det er kjent at mange forskjellige kulturer har praktisert røyking av tobakk eller andre urter ved bruk av piper. Røyking ble spesielt populært blant europeiske adelsmenn på 1600-tallet og spredte seg til andre samfunnsklasser på 1700-tallet.

Piperøyking har fortsatt å være en populær praksis i mange deler av verden, selv om det har vært økende bekymring for helseskader knyttet til tobakksrøyking de siste tiårene.

Hva slags utstyr trenger man for å røyke pipe?

Det aller første du trenger for å røyke en klassisk pipe:

• En passende tobakkspipe for deg
• Pipetobakk
• Piperensere
• Noe å fyre opp pipen med (fyrstikker eller gasslighter)
• Pipestopper

Alt tilbehør du trenger til piperøyking finner du her.

Noen gode råd ved kjøp av pipe og tobakk

Er du fortsatt usikker på hvordan du skal røyke pipe? Her er noen flere tips og råd. Din første pipe bør ha et relativt lite hode. Du bør velge en briar pipe av god kvalitet, men det er ikke nødvendig å gå over 750 kroner for å få en pipe som gir en fullgod smaksopplevelse og røkeglede.

Bruk alltid pipetobakk høy kvalitet. Som innrøkningstobakk anbefaler vi en forholdsvis mild og ren tobakk, kanskje med litt sødme. Når innrøkningen er ferdig (10-20 stopp/gjennomrøkninger) kan man prøve andre varianter om ønskelig.

Piperøyking

1. Pipen stoppes

En ny pipe bør fylles helt opp. Dette for å unngå at treverket blir utsatt for sprekkdannelser og på den måten kan bli ødelagt. Stopp pipen løst i bunnen, hardere i midten og litt løst på toppen for lettere å få fyr å tobakken. Fersk, rå tobakk må stoppes løsere enn tørr tobakk. Ta gjerne noen prøvedrag før pipen tennes.

Er det tungt å dra så er den stoppet for hardt, og man bør tømme den og stoppe den på ny. Det er bedre å stoppe for løst enn for hardt. Er den stoppet for hardt og den røkes varm kan det lett brennes hull i treverket. Det mest utsatte punktet her er på pipehodets side mot munnstykket der veggen er tynnest.

2. Pipen tennes

Tenn pipen grundig og påse at stort sett hele tobakksflaten tar fyr fra starten av. Bruk pipestopperen til å klemme på plass tobakk som gjerne reiser seg under prosessen. Ta noen kraftige drag mens du gjør dette.

3. Pipen røkes

Skal man få full glede av tobakkens aroma og unngå at røken svir på tungen, må pipen røkes langsomt og vedvarende. Som nybegynner vil du sannsynligvis ha problemer med å holde gloen vedlike på et lavt temperaturnivå uten at den slokner. Det vil derfor være klokt å konsentrere seg helt og fullt om piperøkningen de første stoppene, i stedet for å forsøke å kombinere røkningen med f.eks. kortspill eller heftige diskusjoner.

Slokner pipen før den er røkt ut, bør den tennes så raskt som mulig igjen. Eller man kan skrape ut den brente tobakken, samt det øverste laget av den ubrente, da kan den godt ligge en liten stund. Dette for å unngå at asken infiserer den urøkte tobakken, noe som vil føre til at pipen kan bli surklete og at røken får en sur og besk smak.

4. Bruk en pipestopper

Bruk pipestopperen til å presse tobakken litt tettere når du merker når du merker at gloen er i ferd med å dø ut, samtidig med at du tar noen kraftige drag for å øke trekken. NB! Dersom pipehodet begynner å bli varmt så legg øyeblikkelig pipen fra deg å la den hvile i 5 minutter. Det samme gjelder dersom man kjenner en brent tresmak. Når man skal tenne opp en pipe som har sloknet, bør man helle ut asken på toppen og stoppe den resterende tobakken litt sammen med pipestopperen. Det vil etter hvert bli en erfaringssak hvor tett man selv ønsker å stoppe pipen for å oppnå optimal nytelse av røkningen. Det anbefales at pipen røkes helt til bunn (særlig i begynnelsen). Dette høres kanskje litt brutalt ut, men er helt nødvendig dersom man en gang for alle skal unngå å få sure piper!

Det ikke minst på grunn av dette at man i begynnelsen bør holde seg til pipetobakker av høy kvalitet som er praktisk talt fri for kunstige smakstilsetninger og sauser som gjerne samler seg i bunnen av pipen under røkning, og gjør det til en mildt sagt bitter opplevelse å røke pipen tørr. Et lite tips m.h.t. tobakk: Det er ingen tragedie om tobakken blir tørr i esken/posen. Den smaker like godt og er faktisk lettere å røke og å holde fyr enn fersk, nyåpnet tobakk. Men blir den for tørr så fungerer det gamle kjerringrådet om å legge en potetskive eller to oppi tobakken for å fukte den opp eller dynk den med litt rom, cognac etc etter smak.

5. Pipen surkler

Dersom pipen blir surklete mens du røker, skyldes det høyst sannsynlig at det har satt seg et rusk i røkkanalen. I så fall: Ta av spissen og stak opp røkkanalen med en piperenser.

6. Inhalering

Det er langt fra nødvendig å inhalere røken. I piperøkning, som med cigarer, så er det smaken som er det sentrale. Og som vi alle vet så er det i munnhulen at smaksløkene sitter.

7. Rensing og vedlikehold

Når pipen er røkt ut slik at den er helt tørr i pipehodet, skal asken og evt. tobakksrester kunne tømmes ut ved å vende pipen opp ned og gi den noen lette bank i bunnen med fingrene. Bruk pipeverktøy for å pirke ut evt. tobakksrester. Derpå renses røkkanalen i så vel hode som munnstykke med en god piperenser. Legg pipen bort og la den lufte seg og «hvile» noen timer før neste stopp. Egentlig bør man ha flere piper, slik at hver pipe får en lang hvileperiode mellom hvert stopp.

Etter noe bruk vil det dannes en slaggskorpe som blir tykkere og med tiden føre til en trang/tett røkkanal, og mindre indre diameter på hodet. Røkkanalen må da stake opp med et lite bor (4-5mm) eller metallstang og gjerne renses med piperensere fuktet i rensevæske. Slaggskorpen i pipehodet bør slipes ned med en spesialfreser med litt mindre tverrsnitt enn pipehodets indre diameter. Skorpen skal ikke fjernes helt, da den virker som beskyttelse mot gjennombrenning. Blir skorpen for tykk, vil den kunne få pipehodet til å sprekke.

8. Skjønnhetspleie

De sandblåste pipene krever mindre eksternt vedlikehold enn de polerte. For at de polerte skal kunne beholde sin skjønnhet må de fra tid til annen poleres med en spesiell pipevoks. Billigste alternativet er å stryke den varme pipen langs neseroten. Huden der er fet og vil gi pipene en fin blank glød. Det finnes også lignende midler for munnstykket.

Du kan alltid kontakte oss på sorensen@msorensen.no med spørsmål du skulle ha.

Pipefilter kan du lese mer om her.